Krossar på Vestlandet

Relasjonen til eventuell tingstad i Eivindvik er hypotetisk

Av Jan Kidøy

Det er dokumentert minst 30 krossar i forskjellig form, og størrelse og alder på Vestlandet.
Dei eldste krossane er frå 2 m og nedover og ikkje så forseggjorte som dei yngre og større.
At dei to yngre krossane i Eivindvik som først er nemnde på 1600-talet skal ha hatt noko med den eldste Gulatingstaden å gjere er uten relevans til topografiske og historiske fakta.
Dei er mest truleg flytta dit saman med stavkyrkja på Flolidstranda etter Reformasjonen på 1500-talet. Den første krossen som er nemnd stod på Krosshaugen overfor Tingvollane på Flolid, og vart truleg reist i samband med kristninga av landet.

«Fridtjov Birkeli har påvist mange steinkors i Norge han mente kunne være fra 900- og tidlig 1000-tallet. Kristine Holme Gabrielsen har studert alle Vestlandets steinkors og sett dem i forhold til landskapskontekst og plassering til gårder. Hun mente det var stormenn, bygdefolk og konger som reiste korsene.

Det er bevart omlag 50 bautasteiner i Norge. Birkeli tar alle slike steiner til inntekt for kristen påvirkning, mens James Knirk mente at de norske steinene var i en tidligere hedensk tradisjon».
(Wikipedia)

Slik kan den 3dje krossen som vart flytta frå Flolid ha sett ut – den mista eine armen under flyttinga.

Steinkrossane på Vestlandet har opptatt granskarar og akademikarar både i inn- og utland.
Nedanfor tek eg med nokre utdrag frå to av dei:

Alexander Daly (University College London)
Ein introduksjon til steinkrossane på Vestlandet
(Orig. tittel: An Introduction to the Stone Crosses in Western Norway)
(Understreking og uthevelse tilføyd)

«Det er fortsatt noe av et mysterium hvem som var ansvarlig for oppføringen av steinkorsene. Óláfr Haraldsson (995-1030) er kongen akkreditert med den offisielle adopsjonen av kristendommen i Norge i 1024. I folkesagn er Óláfr Haraldsson sterkt knyttet til oppføringen av steinkorsene, selv om det ikke finnes noen skriftlig kilde som beviser dette.

Det kan være slik at sammen med byggingen av kirker i Norge ble mange av steinkorsene
reist etter dekret fra kongene selv».

«Basert på hva står skrevet i Gulatingsloven, som dekreterer at “alle landsmenn bygge kirker»kan det være tilfellet at mindre aristokratiske medlemmer av det norske samfunnet også var ansvarlige for noen av steinkorsene som kan ha fulgt kirkene. Til syvende og sist ser det ut til at kors av ulik kvalitet og stil kan ha blitt reist av ulike medlemmer av det norske samfunnet for ulike sosiale og politiske formål».  «En del av vanskeligheten med å finne ut dateringen og formålet med korsene er at mange av dem har blitt fysisk flyttet siden deres første plassering. Det kan være slik at steinkorsene som i dag generelt er knyttet til kirkegårder og kirkebygg ble flyttet fra sine frittstående posisjoner etter at kirken hadde utviklet en større infrastruktur i landet».

«Det er bare ett anerkjent tilfelle av at et steinkors primært er plassert i tilknytning til en kirkegård. Bevarte dokument viser også til kors som ble flyttet, som steinkorset på Svanøy gravlund, Sogn og Fjordane, som ble flyttet fra Brandsøy til Svanøy etter at kirkegården ble ødelagt i midten av det 16. århundre.Å flytte korsene til nye kirkegårder, og dermed holde korsene kulturelt relevante, kunne derfor vært et uttrykk for kontinuitet; et tema som fremstår dypt forankret i det vestnorske tankesettet».
«Imidlertid er det fortsatt en atmosfære av usikkerhet og mystikk rundt korsene, ettersom mange av korsene ble flyttet fra deres opprinnelige posisjoner. Til syvende og sist finnes det lite skriftlig bevis for å forklare deres konstruksjon og plassering fullt ut».

Iris Crouwers (Universitetet i Bergen)
Om steinkors og korsdekorerte steinar frå sein vikingtid og middelalder på Vestlandet
(Orig. tittel: The Biographies and Audiences of Late Viking-Age and Medieval Stone Crosses and Cross-Decorated Stones in Western Norway)
(Understrekning tilføyd)

«En gang på 1100-tallet ble en førkristen stående stein på kirkestedet Stedje i Sogn og Fjordane innskrevet med en runeinnskrift hvor det sto ‘Kong Olav skjøt mellom disse steinene’. Selv om Norge har kjent mer enn én konge ved navn Olav, er det mulig at denne inskripsjonen viser til en lokal legende der St. Olav innviet området rundt kirken ved å skyte en pil mellom to stående steiner».

Kommentar:
«Stedje kirke er ei langkirke i tre fra 1867. Ved kirken står Stedjesteinen med inskripsjonen Òlafr konungr skaut milli steina þessa, som betyr:
Kong Olav skjøt mellom disse steinene». (SNL)

Denne inskripsjonen, som altså gjeld Stedje kyrkje i Sogndal, har folk i Eivindvik/Vestland prøvd å slå mynt på ved å hevde at Olav Den Heilage var i Eivindvik og skaut mellom krossane. Dette for å forklare den tilfeldige plasseringa av krossen i bakken.

(Begge artiklane er å finne på academia.edu)